Begreper

Utdanningsprogram
Videregående skole i Norge er inndelt i tretten ulike linjer eller retninger, også kalt utdanningsprogrammer, som du kan velge blant. Du finner disse under menyvalget “Utforsk vgs".

Vg1, vg2 og vg3
Navn på de tre årstrinnene i videregående skole.

Programområde
På vg2 deler de ulike utdanningsprogrammene seg i flere programområder. Eksempelvis deler utdanningsprogrammet Studiespesialisering seg i følgende tre programområder:

  • International Baccalaureate (IB)
  • Realfag
  • Språk, samfunnsfag og økonomi

Studieforberedende utdanningsprogram
Utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Kunst, design og arkitektur, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon og Musikk, dans og drama er studieforberedende. Det betyr at de kvalifiserer deg til studier på høyskole og universitet. Naturbruk er også studieforberedende dersom du velger studieforberedende på vg3. Du kan også kvalifisere deg til høyere studier ved å ta et år med Påbygging til generell studiekompetanse etter et yrkesfaglig utdanningsprogram.

Generell studiekompetanse
er den kompetansen du oppnår etter å ha fullført et studieforberedende utdanningsprogram eller et yrkesfaglig utdanningsprogram med påbygging til studiekompetanse. Fullført betyr at du har fått karakteren 2 eller bedre i alle fag. Du er da kvalifisert for studier på høyskole og universitet, men må også tlifredsstille karakterkravet for studiet du velger. Studiekompetanse gjør deg altså ikke automatisk kvalifisert for alle typer studier. Noen studier krever dessuten at du har tatt bestemte fag på videregående skole. (Se punkt om Spesiell studiekompetanse.)

Spesiell studiekompetanse
Noen studier krever at du oppfyller bestemte karakterkrav, eller at du har tatt bestemte fag, oftest realfag som matematikk, fysikk og kjemi. Til enkelte studier er det også opptaksprøver der du må dokumentere eller fremvise et visst ferdighetsnivå. Dette kalles Spesiell studiekompetanse.

Yrkesfalige utdanningsprogram
Det finnes åtte yrkesfaglige utdanningsprogrammer: Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og sosialfag, Naturbruk, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon og Restaurant- og matfag. Ved å følge et av disse kan du etter 3-4 år bli kvalifisert for å utøve et yrke.

Yrkeskompetanse
er den kompetansen du oppnår etter å ha fullført og bestått et yrkesfaglig utdanningsprogram. I noen fag går man i lære, for eksempel i en bedrift, i to år etter vg2. I disse fagene får man et fag- eller svennebrev som dokumentasjon på sin yrkeskompetanse. I fag der det ikke er slik læretid får man yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev.

Y-veien (yrkesveien)
Dersom du har fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra vgs kan du søke på y-veisstudier. De fleste av disse er ingeniørstudier. Klikk her for oversikt.

Kryssløp
I noen tilfeller er det mulig å bytte til et programområde eller lærefag som tilhører et annet utdanningsprogram enn det man har tatt i vg1. Dette kalles et kryssløp.

Særløp
For noen fag er det laget et særløp. Det vil si at opplæringen starter med lærekontrakt etter vg1. Opplæringen skjer da i en bedrift og varer normalt i 3 år.

Fellesfag
Omfatter norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og kroppsøving (allmennfag).

Felles programfag
Fag som er felles for alle som tar utdanningsprogrammet.

Valgfrie programfag (gjelder studieforberedende)
Fag som kan velges kan velges i tillegg til felles programfag. Disse kan også velges fra andre programområder innenfor studieforberedende utdanningsprogram, men dette avhenger av den enkelte skoles tilbud.

Lærefag
Fag som er lagt inn under opplæringsloven.

Yrkesfaglig fordypning (YFF)
Fag der man prøver ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen et utdanningsprogram. Hensikten er at man skal få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer yrkene innen utdanningsprogrammene.

Lærebedrift
En bedrift privat eller offentlig som er godkjent til å ta imot lærlinger.

Lærekontrakt
Kontrakt som inngås mellom elev og lærebedrift.

Fagbrev (svennebrev)
Et bevis på at du er kvalifisert til å utføre et yrke.

Lærekandidat
Ønsker du en kompetanseprøve (mindre enn fag- og svenneprøve), kan du inngå opplæringskontrakt med en lærebedrift. Da er du lærekandidat.

Kompetansebevis
Hvis du ikke oppnår full yrkes- eller studiekompetanse etter videregående opplæring (slutter eller stryker i fag), får du et kompetansebevis som dokumenterer kompetansen du har fått gjennom opplæringen. Du kan senere ta mer opplæring med sikte på full yrkes- eller studiekompetanse.

Realkompetanse
Dersom du ikke har generell studiekompetanse og fyller 25 år eller mer i opptaksåret, kan du søke opptak basert på realkompetanse. Dette gjør du ved å legge fram dokumentasjon på den kunnskapen og erfaringen du har. Les mer om denne opptaksformen her.

23/5 regelen
Du kan ta høyere utdanning etter 23/5 regelen dersom du
1) fyller 23 år eller mer i opptaksåret
2) kan dokumentere fullført og bestått i alle de seks studiekompetansefagene
3) har jobbet eller tatt utdanning i minst fem år

YOU-portalen - Skoledata AS - footerillustrasjon